Ingen dogmer varer evig. I Trollhättan lager Lars von Trier nå "amerikansk" musikal til 120 millioner kroner med Björk, Catherine Deneuve og Peter Stormare.
LARS DITLEV HANSEN
Trollhättan
Det dogmatiske kyskhetsløftet han inngikk i 1995 om å lage en film på minibudsjett, uten kunstig lys og kulisser og med håndhold kamera, førte i fjor til "Idiotene". Men Lars von Trier lar seg ikke låse fast. Nå følger jeg bare mine egne dogmer, sa den danske, internasjonalt genierkærte regissøren i går. Han boltrer seg med å skape musikalen "Dancer in the Dark", og her skal visst knapt noe være spart, hverken i penger, kulisser eller antall kameraer. Trolig blir den ferdig til Cannes-festivalen neste år.
- Vi har spilt inn en dansescene. Vi hadde 100 kameraer, og de ga oss 260 skudd (forskjellige bilder). Vi har sikkert 120 timer opptak til den ene sangen, sprudler von Trier full av tilfredshet i overdrivelsens kunst under et avbrekk i innspillingen. Takket være en lykkepille har han dristet seg til å møte pressen sammen med Deneuve, Stormare og de amerikanske skuespillerne David Morse og Cara Seymour.
Den islandske artisten Björk er egentlig hovedpersonen. Hun har skrevet musikken og spiller filmens hovedrolle, men hun har valgt å skygge banen når henimot 100 skandinaviske journalister og fotografer slipper inn i en naken og fordums fabrikkhall i Trollhättan. Men vi får ikke se scenograf Karl Juliussons kulisse-rike av amerikanske fabrikklokaler anno 1950-tallet. For til USA kommer Björk som den tsjekkiske immigranten Selma. I et traurig liv på fabrikken der skal hun finne lykke i sin lidenskap for musikk og dans, slik hun kjenner det fra de klassiske Hollywood-musikalene. Og hennes beste venn på fabrikken blir Kathy, Deneuve.
Forandret manus
- Jeg skrev om manuset da jeg fikk med Björk på prosjektet. Når du får se filmen, vil du forstå hvorfor jeg valgte henne, forteller von Trier, og etterlater et mysterium. - Jeg er veldig uskolert når det gjelder musikk, men jeg hører masse Abba og gråter når jeg hører "The Winner Takes It All".
- Ja, svarer von Trier prompte da han blir spurt om ikke samarbeidet mellom to sterke kunstnere som ham selv og Björk har vært problemfylt.
- Hun er sta og envis, sier han og ler. - Det kan være en ulempe, og det kan være en fordel. Men damen er vanvittig god. Og greier jeg ikke å lage en god film, så er det i hvert fall ikke hennes feil.
"Unik" sier Deneuve med begeistring om Björks musikk. Den franske diva får hos von Trier får gjøre sin første filmmusical siden 60-tallets "Paraplyene i Cherbourg" og "Pikene fra Rochefort".
Skrev brev
- Det er som det går en lang bro mellom de filmene og von Triers film, sier hun og ser en sammenheng.
Deneuve skrev selv brev til von Trier og ymtet frempå om å få spille med ham.
- I Frankrike arbeider jeg gjerne med folk som skriver sine historier og manuskripter selv. Det er som et eventyr å jobbe med slike. I alle de filmene jeg har spilt i siden jeg begynte, har jeg tatt risikoer. Det er alltid en fare for at noen vil dytte en i en bestemt type-bås og la en dø der, sier Deneuve (55) og går ikke av veien for nye utfordringer, selv etter et 80-tall filmer.
Endret: 7. juni 1999 kl. 21:14